"Speak me about Dickens"

Speak me about Dickens...yesyes, det var engelsk læreren det gitt. Hadde høring i engelsk i dag og det var den frasen som innledet det hele. Engelsken i Italia er forferdelig dårlig, men jeg skjønner på en måte ikke helt hvorfor. De har det helt fra første klasse som oss i Norge, men om lærerne snakker så dårlig som de gjør så er det vel litt forståelig. At alle engelske filmer/serier er dubbet spiller vel også en stor rolle, men føler det må være andre grunner på en måte. Hvorfor er vi så gode i Norge f.eks. i forhold? Er det noen som har sjekket ut noe i forhold til det her? hmm. 


Etter denne fantastiske høringen i siste time var det heimat til lunsj og så en tur på den andre skolen i byen her for å ha generalprøve på en forestilling vi skal ha neste uke i anledning 17.mars - la festa nazionale- i Italia. Jeg skal nemlig lese noe der som jeg skal vise dere nærmere senere. Og så, sånn helt plutselig mens jeg var på skolen der kom de vonde øynene mine, faderullandei, jeg skjønner virkelig ikke hva det kan være. Plutselig blir de bare helt sykt tørre, jeg får vondt i hode og alle ledda i kroppen blir helt stive. Jaja, hormoner meg her og hormoner meg der, for meg føles det mer ut som en svulst som vil ut av huet mitt.bah. Dagen begynte liksom så fint, med at jeg begynte på skolen kl 10, så derfor hadde jeg en god-tids-morgen og bakte en kake:

...leste Costume, som min skjønne mor har sendt meg sammen med et kort og en pysj:

også var det fint vær med skinnende sol og vår i luften, og jeg kunne ta på meg skinnnjakken for første gang i 2011 = glede 

Og så kom de dritt-øynene som bare driver all energi ut av meg..

Det var veldig rart, men når jeg tok det bilde her så så jeg plutselig at det liknet litt på både pappa og Jenny. wow, første gang jeg har sett det selv.. Glad i dere to da. 
PS: idag har jeg vært i Italia i 6mnd. omg, føles ut som det var 5 i går. holy macaroni!
XOXO