lørdag 12. februar 2011

Halv-freakin'-veis

Idag er det 12. februar 2011 og jeg kom til Ostuni 12.september 2010, det vil si at jeg har vært her i fem måneder og er altså halvveis i mine ti utvekslingsmåneder. Helt sykt hvor fort de har flydd forbi, og jeg har på følelsen at de fem siste vil gå enda fortere. Månedene har vært de mest lærerrike i hele mitt liv hittil, med både fine og vanskelige dager, og jeg er bare så innmari glad for at jeg har gjort det her. Det kan ikke beskrives alt sammen, men det er virkelig en unik opplevelse som jeg vet jeg kommer til å ha med meg resten av livet. Ikke bare har jeg fått en ny familie (en helt fantastisk en også), nye venner og andre ting å bli glad i, jeg har også fått se hva jeg allerede har hjemme og hvor utrolig glad jeg egentlig er i det. Ikke minst hvor heldig jeg er som har alle de beste vennene og familien min. Jeg har fått et nytt syn på mange ting, men jeg er nok fremdeles mitt samme gamle jeg + noen kilo ekstra i juli kanskje.
Standard Norabeck med dotten på huet - 13.september 2010


12. februar 2011 - fortsatt med dotten på huet gitt
Alle som er yngre enn meg og har mulighet til å dra på utveksling, GO GO GO! Just do it, som Nike sier. Dere kommer aldri til å angre. For uansett hvordan det går så lærer man så utrolig mye. Og en ting til, hvis dere finnes holdtpåsi, yngre lesere som lurer på noe ang. utveksling, så bare kom med spørsmål, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. 
Det var kveldens smart-talk. Nå blir'e de oppsamlede Gossip Girl episodene for alle penga. 
XOXO
Lagt inn av kl.

4 kommentarer:

  1. Ida13. februar 2011 kl. 01:33

    Åh, det føles litt rart for meg som er et år yngre enn deg og skal reise neste år at du er halvveis også, fordi det betyr at det egentlig er veldig kort tid til at jeg selv skal ut! Men det er supert at du koser deg :)

    Jeg stilte noen spørsmål på et innlegg nedi her, men passer vel kanskje bedre å spørre her, så tar de en gang til: Hvorfor valgte du å utveksle til Italia, og er det et land du ville anbefale, eller ville du valgt et annet land om du kunne? Hvordan er det der, er folkene åpne, skolen bra og sånn? :) Jeg skal til Italia selv denne høsten, og det finnes så lite blogger og folk fra Norge (som jeg finner) som reiser dit.

    SvarSlett
  2. NORA BECK, 1713. februar 2011 kl. 10:06

    Så gøy, tiden flyr så innmari fort, og du må bare glede deg!
    Egentlig var det veldig tilfeldig at jeg kom til Italia, i utgangspunktet skulle jeg til Canada eller Argentina, men det ble litt problemer, så en fra AFS anbefalte meg Italia, helt random egentlig. Etter å ha tenkt meg litt om fikk jeg bare mer og mer lyst på Italia, og gikk for det. Og idag er jeg såå glad for at jeg landet på det. Menneskene i Italia er utrolig imøtekommende og varme, og ikke minst veldig interesserte. Jeg er i sør-Italia, og dette gjelder vel spessielt for dette område, men jeg tror at også nord-italienere er ganske imøtekommende, MEN enda mer her nede. så sånn sett har jeg vært veldig heldig. I begynnelsen ville jeg egentlig til Nord, for det er liksom så likt som Norge, men nå i ettertid er jeg utrolig glad for at jeg kom til sør, for det er så veldig annerledes, og det er akkurat dette som er gøy å se. En helt annen verden nesten.
    Skolen er det eneste som ikke er så mye å skryte av, veldig gammeldags og kjedelig, men lærerne og elevene er kjempe hjelpsomme. Også er det jo dette med et helt nytt språk, når du kommer ned så skjønner du ingenting i begynnelsen(hvis du ikke allerede kan italiensk?) og får dermed ikke gjort en dritt, for å si det rett ut. Enda etter 5 mnd har jeg ikke kommet ordentlig i gang med skole, og det kan være litt frustrerende.. Jeg leser ett fag på egenhånd da, på norsk, som jeg har tatt med meg fra skolen i Norge og som jeg må ta eksamen som privatist når jeg kommer hjem igjen for å videreføre i 3.klasse, fordi jeg ikke ville ta året om igjen.. Skal du ta året som tellende,eller skal du gå om igjen? Men alt summert, Italia er et fantastisk land, med masse GOD mat, skjønne mennesker og mange forskjeller- alt det som skal til for en skikkelig kulturell opplevelse. Anbefales på det sterkeste ;)

    SvarSlett
  3. Ida Tengesdal13. februar 2011 kl. 12:52

    Jeg kan ikke italiensk nei, ikke et ord faktisk. Har tenkt å få året som tellende, så satser på at det ordner seg :) Hvilket fag er det du tar som privatist? Hva tror du er enklest å få godkjent, samfunn eller realfag, og hva tar du? Er jo forbredt på at det kan bli en del vanskeligheter med språket, så får se det litt ann. Er italiensk veldig vanskelig, er det sånn at du har slitt ordentlig med det? Hvor lang tid tok det før du kunne ha sånn normale samtaler på en ok måte? :)

    Jeg har vært litt redd for at Italia skal være aaaltfor likt Norge da, fordi jeg vil jo at det skal være litt forskjeller. I utgangspunktet ville jeg til Sør-Amerka, men synes foreldrene mine ble for langt, så da tok jeg Italia, men jeg har vært veldig usikker. Så tusen takk for at du tok deg tid til å skrive det her!! Det hjalp mye, og nå virker det enda bedre og jeg har enda mer lyst til å reise til Italia! :)

    SvarSlett
  4. NORA BECK, 1714. februar 2011 kl. 12:16

    Jeg leser markedsføring som privatist, også skal jeg videreføre engelsk herfra som det andre valgfaget. Engelskundervisningen suger egentlig, for å si det rett ut, men blir i hvertfall gode karakterer ;)
    Spørs litt hva slags skole du kommer på i Italia også da, jeg går på scientifico for eksempel, og der er det for det meste realfag, men i og med at jeg ikke vil videreføre det, må jeg lese på egenhånd. Men hvis du er god i realfag så anbefaler jeg deg å videreføre det, for når det kommer til det så er jo matte alltid matte og kjemi alltid kjemi hvis du skjønner. Jeg har faktisk biologi, og skjønner overraskende mye fordi det er så mange like ord.
    Ja, italiensk er et vanskelig språk, som er bygd opp helt annerledes enn norsk, og i begynnelsen tenkte jeg bare, herregud, hvordan skal jeg klare det her, men så piano piano kommer det sakte men sikkert. Etter 3 mnd begynte jeg å snakke bedre og sosialisere på en så og si vanlig måte, men det er først nå etter 4-5 mnd som jeg liksom kan begynne å tulle osv. men denne utviklingen er jo forskjellig fra pers-pers. Jeg anbefaler det så innmari å bare lære deg litt, begynn å se på verbene, hvordan de er bygd opp og finn noen bra fraser. Jeg kunne bare ciao, si og no, og det var dritt i begynnelsen rett og slett. Det skal så lite til!
    Lykke til med alt!

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)